Siden lanseringen av iPhone i 2007 har spekulasjonene vært mange på når Apple skal revolusjonere TV-markedet på samme måte som de gjorde med mobiltelefoner. Allerede i 2006 lanserte de Apple TV (opprinnelig kalt iTV), men de har hele tiden presisert at dette kun er et hobbyprodukt for Apple, ikke en hovedsatsing på høyde med Mac, iPhone, iPod og iPad.

Under D8-konferansen i 2010 utdypet Steve Jobs hva som var utfordringene med TV-markedet og hvorfor det fortsatt ikke var oppgradert til å bli en helhjertet satsing:

Oppsummert kan vi si at utfordringene var:

• Vanskelig go-to-market-modell på grunn av fragmentert og balkanisert teknologi og forretningsmodeller hos kabel-selskapene
• Komplisert brukergrensesnitt

Rykteflommen om at Apple hadde noe på gang i TV-markedet likevel fikk vann på møllen like etter Steve Jobs’ død, da Walter Isaacsons biografi kom ut, og Jobs’ siste ideer om TV-produktet ble sitert derfra:

«I’d like to create an integrated television set that is completely easy to use,’ he told me. ‘It would be seamlessly synced with all of your devices and with iCloud.’ No longer would users have to fiddle with complex remotes for DVD players and cable channels. ‘It will have the simplest user interface you could imagine. I finally cracked it.»

På dette tidspunktet var iPhone 4S akkurat lansert, med talestyringssystemet Siri, og mange spekulerte i om dette ville være brukergrensesnittet for TV’en også.

Personlig kan jeg ikke se for meg talestyring a la Siri som en hensiktsmessig måte å styre TVer på. Brukergrensesnittet til TV har tradisjonelt vært en enkel sak. Knapper for kanal opp og ned, og knapper for volum opp og ned. Problemet har kommet når TV-hverdagen har blitt mer komplisert. Man setter TV på pause, gjør opptak, leier film, søker etter film, etc. En rekke aktiviteter som etterhvert blir veldig kompliserte å gjøre med en fjernkontroll. Enten må man ha et stort antall knapper, noe som blir upraktisk å ha i sofaen, eller så må man ha veldig dype menystrukturer, som tar tid å bruke og blir frustrerende etterhvert.

Å bruke talestyring som erstatning for dette høres ikke ideelt ut. Å måtte snakke hver gang du skal skifte kanal blir slitsomt i lengden om man skal gjennom en serie kanaler, og erfaringene fra to år med Siri viser at nøyaktigheten til talebaserte grensesnitt fortsatt har en lang vei å gå.

Så hva kommer Apple til å gjøre? Hva kan være Steve Jobs sitt «…simplest user interface you could imagine»?

Vel, dette har Apple gjort før. To ganger. I 1985 lanserte de Macintosh. Den første PC med grafisk grensesnitt styrt med mus, som faktisk fikk kommersiell suksess. I 2007 lanserte de  iPhone. Den mest oppsiktsvekkende nyheten i begge tilfellene var hvor enkelt det var å styre. Pek og klikk. Eventuelt, pek og trykk.

Under lanseringen av iPhone var det nettopp det enkle touch-grensesnittet som fikk størst oppmerksomhet, og Steve Jobs presiserte i presentasjonen hvordan enkelheten i grensesnittet trakk på erfaringen fra grafiske grensesnitt på datamaskiner, og hvordan dette gjorde iPhone enkel å bruke. Det relevante punktet er fra 4:50 og utover, men hele presentasjonen er verdt et gjensyn:

Så hvordan kan de bruke et tilsvarende tankesett til å lage et brukergrensesnitt for TV? Vel, de kan selvsagt lage en liten iPod Touch-liknende sak, med pekeskjerm, der knappene endrer seg etter behov. Problemet med dette er imidlertid at det krever at man ser på fjernkontrollen hele tiden, mens man heller vil ha blikket mot TV-apparatet. En touchskjerm gir ingen taktil tilbakemelding, så det er vanskelig å bruke uten å se på det. I tillegg ville dette sannsynligvis være en dyr løsning.

I forrige uke kom et nytt TV-rykte som kanskje kan gi en indikasjon på hva som blir løsningen. Flere ryktenettsteder varslet at et TV-produkt fra Apple var på vei, og at det skulle inkludere en fjernkontroll kalt iRing.

Det relevante sitatet fra artikkelen:

«Secondly, we believe Apple will release a miniature device called “iRing” that will be placed on a user’s finger and act as a navigation pointer for “iTV”, enhancing the motion detection experience and negating some of the functionality found in a remote.»

Jeg har foreløpig ikke sett noe videre spekulasjoner på hvordan man ser for seg at dette skal kunne fungere, men hvis man tenker på hvordan Apple har laget enkle grensesnitt før kan man lett se for seg at dette er noe som er ekstremt enkelt for brukeren, og at kompleksiteten ivaretas av programvare.

Jeg ser for meg en enhet plassert på pekefingeren, som man peker mot skjermen. Den må kunne gi en synlig peker på skjermen, som blir like nøyaktig styrt som om man styrte en iPad som var rett foran seg. Dette kan enten løses med en slags laser som detekteres av følere i selve skjermen, eller kun av bevegelser, detektert av bevegelsessensorer.

For å vedlikeholde enkelheten må enheten kun ha én knapp, for eksempel en som man kan trykke med tommelen. Slik kan man ha grafiske menyer på TV’en som er like fleksible og enkle som på iPhone/iPad, man styrer det like enkelt ved hjelp av å peke mot TV’en, og ved å klikke tommelen inntil pekefingeren.

Om dette blir løsningen gjenstår å se, men høres ihvertfall plausibelt ut, og høres ut som en idé Steve Jobs kunne klassifisere som «…simplest user interface you could imagine».

Jeg skal ikke begi meg på noen spekulasjon om hvorvidt Apple har klart å finne en løsning på balkaniseringsproblemet for set-top-bokser og kabelselskapene, men med tanke på hvordan de klarte å få plateselskapene med på iTunes Store i sin tid er det slett ikke utenkelig.