For noen uker siden markerte CERN 20-årsjubileum for frigjøringen av World Wide Web. Hendelsen som var utgangspunkt for markeringen var en erklæring fra CERN den 30. april 1993 om at teknologien som var utviklet der skulle være fritt tilgjengelig. Dette var var da gått fire år siden Tim Berners-Lee startet arbeidet med World Wide Web, og to år siden arbeidet var offentliggjort.

At hendelsen var viktig og avgjørende er det ingen tvil om, men i media ble det nå i 2013 fremstilt som om det var web’en i seg selv som feiret 20-årsjubileum. Dette var en av flere viktige hendelser i denne perioden, og det blir mye kake fremover dersom vi skal markere like sterkt alle hendelser som var tilsvarende viktige for web’ens utvikling.

Lanseringen av nettleseren Mosaic i juni 1993 er en slik hendelse. På dette tidspunktet fantes det allerede mange nettleserprosjekter i tillegg til Tim Berners-Lee sin egen WorldWideWeb (som selve nettleseren het i begynnelsen). For et 2013-øye ville det første vi la merke til ved å se på alle disse nettleserne være at det manglet et vesentlig element – bilder.

Tim Berners-Lee hadde tenkt å få til noe med bilder. Og video. Og lyd. Men han skulle først få orden på dette med hypertekst – tekst med lenker til andre tekstdokumenter. Han utviklet språket HTML for å merke opp tekst på en slik måte at man kunne angi struktur og lenking inni teksten.

Berners-Lee kom fra et akademisk og vitenskapelig miljø, og der gjorde man ting grundig. Det gjorde forsåvidt Marc Andreessen også, men han var student, og hadde en litt mer pragmatisk holdning. Ved siden av studiene på University of Illinois jobbet Marc deltid på NCSA – National Center for Supercomputer Applications – et kompetansesenter ved universitetet han studerte på. Det var under NCSA-paraplyen at unge Andreessen fattet interesse for WWW-prosjektet til Berners-Lee, og begynte å skisse opp en nettleser for X-plattformen, et Unix-grensesnitt som var vanlig i universitetsmiljøet.

Tim Berners-Lee uttrykte tidlig sin bekymring for utvanning og balkanisering av prosjektet, da han i november 1992 svarte på en melding fra Marc Andreessen på diskusjonsgruppen WWW-Talk:

«I am … a little worried about the proliferation of implementations. (I know, I’m rather pleased about it too! :-)If you are thinking of a smart extra to either HTTP or HTML then please define and discuss it here on www-talk. Don’t just try to get it out before the next guy.»

Andreessen hadde annonsert at han jobbet med noe spennende, og Berners-Lee uttrykte bekymring i forhold til hvordan det ble gjennomført. Selv om han på dette tidspunktet aldri kunne ha forestilt seg hvor stort WWW-prosjektet hans etterhvert skulle bli, var han ihvertfall allerede da bevisst på at en felles standard var avgjørende for å lykkes.

Utålmodig postet Marc Andreessen følgende ikoniske melding på WWW-Talk i februar 1993:

«I’d like to propose a new, optional HTML tag: IMG»

Han møtte motbør fra Berners-Lee og andre, som mente de burde tenke seg litt mer om før de konkluderte med hvordan bilder skulle håndteres i nettlesere. De var midt i prosessen med å formalisere standarden for hvordan ulike tekstlige elementer skulle håndteres. Men Andreessen hadde ikke tenkt å vente på formalitetene, og uttrykte følgende:

«..things are reaching a point where some browsers are going to be implementing this feature somehow, even if it’s not standard, just because it’s the next logical step, and it would be great to have consistency from the beginning.»

Med utsagnet «..it would be great to have consistency from the beginning» mente Marc selvsagt «det hadde vært flott om alle gjorde det på MIN måte».

Marc Andreessen fikk det som han ville. I juni 1993 kom den første Alpha-utgaven av Mosaic, inkludert støtte for bildevisning med IMG-taggen. Mosaic ble også laget for Windows og Mac, og dette ble starten på at bruken av web eksploderte.

I begynnelsen av 1994 ble Jim Clark skviset ut fra Silicon Graphics, et selskap han selv hadde vært med på å starte. Ivrig etter å finne noe nytt å gjøre tok han kontakt med Marc Andreessen, som selv var litt lunken i forhold til NCSA etter at han hadde blitt faset ut fra Mosaic-prosjektet, som han hadde vært med på å starte. To bitre menn startet selskapet som etterhvert fikk navnet Netscape, og de gikk inn for å lage en «Mosaic killer» – som fikk kodenavnet «Mozilla» (Mosaic + Godzilla). De tok effektivt livet av Mosaic med lanseringen av Netscape-nettleseren høsten 1994.

Microsoft kom litt sent på banen i forhold til Internett. Deres øyne var på AOL – American Online, som hadde hatt en nettbasert tjeneste i mange år, som ikke var en del av internett. Microsoft ville lansere sin egen konkurrerende tjeneste sammen med Windows 95 – Microsoft Network – MSN. Mot slutten av 1994 innså Bill Gates at Internett var kommet for å bli, og at det var veien å satse videre. De inngikk en avtale om å lisensiere Mosaic, og bygget Internet Explorer 1.0 basert på denne. MSN ble i stedet en webbasert tjeneste, og er det fortsatt i dag.

Med en eksplosiv vekst av nettbrukere, og Microsoft og Netscape som ivrige konkurrenter, fortsatte utviklingen med proprietære løsninger for nettleserne, der de to største aktørene med hver versjon lanserte nye funksjoner, til utviklernes store frustrasjon. Det ble en evig kamp om å finne på nye funksjoner, og de som skulle utvikle websider måtte forholde seg til to separate løsninger.

Frustrasjonen fortsatte langt inn på 2000-tallet, og først de siste 4-5 årene har situasjonen bedret seg, når flere nettleserprodusenter har blitt enige om å følge de nye standardene for websider, HTML5 og CSS3, som var utformet ut fra et mer pragmatisk ståsted. Dette har gjort det mulig å lage avanserte webapplikasjoner, som Google Docs og Facebook.

I dag kan man spørre seg hvordan utviklingen hadde blitt dersom ting hadde gått annerledes for 20 år siden. Marc Andreessen sine krumspring med en pragmatisk tilnærming til webstandarder ga oss mer enn et tiår med kaos for webutviklere, men var sannsynligvis også utslagsgivende for at web som medium fikk den eksplosive veksten som det fikk. Uten Mosaic i 1993 hadde vi kanskje fått en mer ryddig utvikling av weben, men kanskje den også aldri hadde tatt av slik det gjorde, og World Wide Web hadde forblitt en akademisk kuriositet, mens våre online-behov ble ivaretatt av et proprietært Microsoft Network.