Faktabasert drama

Da Netflix skulle ta steget fra å være en postal og nå også digital videobutikk til å utvikle serier selv, visste de hva de skulle lage. Hvilke kort hadde de på hånden som ga dem inspirasjon til å satse på Frank Underwood og House of Cards, istedenfor for eksempel en serie om for eksempel studentvenner eller vampyrer?

Unknown

Hvem slapp denne mannen inn i TV-stua?

 

Netflix har globalt 33 millioner brukere, hvorav 6 millioner utenfor USA. Basert på brukernes adferd vet de hvor mange brukere som ser filmer hvor Kevin Spacey (American Beauty, L.A. Confidential ) medvirker. De vet også i hvilken grad filmer produsert av David Fincher (Fight Club, Seven, The Social Network, Den fantastiske historien om Benjamin Button) blir sett og anbefalt. Gjennom adferdsmønstre og brukeranbefalinger vet Netflix hvor mange brukere som liker å følge politiske dramaer. Inn med haugevis av data, ut kom Sopranos goes West Wing.

Netflix har enorme mengder data om brukernes adferd, og gjør omfattende analyser for å kunne tilby optimaliserte tjenester for sine kunder.

Derrick Harris i Gigaom sier det slik: ”Netflix´s algorithms for recommending movies to customers might not be perfect, but it isn´t for lack of trying. The company is capturing and analyzing incredible amounts of data, even from the videos themselves, to try and figure out what you want to watch next.”

Netflix kan vasse i «Big Data«. Rundt 30 millioner videostrømmer blir satt i gang daglig, og brukerne etterlater seg dermed informasjon om hva de ser på, når, om de spoler frem eller tilbake, setter på pause, gjør en anbefaling eller forlater filmen før den er ferdig. Og når forlater de i tilfelle filmen? Og når vender de så tilbake, og hva ser de da? Det blir tastet inn over 3 millioner søkeord hver eneste dag, noe som selvsagt er hyperinteressant for produktutviklerne og markedsfolkene i Netflix. Hva søkes på, og fant man det man søkte etter? Så man i så fall på det man søkte på? Med en gang, eller så man det senere, og hvor mye senere?

Det er nok langt enklere å kartlegge hva som har skjedd, enn å predikere hva kunden kommer til å gjøre i fremtiden. Netflix vet hvilke show eller filmer brukerne slår over på etter å ha sett hele eller deler av en serie eller film, men å benytte dette til å predikere hva kunder skulle ønske å få av anbefalinger når de har sett det de ønsker å se, det er en annen og mer usikker skål. Noe av det utfordrende med denne type analyser er å ikke ha for bastante hypoteser som en forsøker å få bekreftet i datagrunnlaget. Analytikerne må så fordomsfritt som mulig forsøke å se mønstre i havet av data, og trekke praktiske og kreative løsninger som så må testes i markedet.

Netflix er selvsagt ikke alene om dette. Selskaper som Google og Amazon svømmer i brukergenererte data, og tilpasser sine tjenester i forhold til brukernes adferd på nettet. Facebook har jo også entret dette landskapet i de senere årene. Dette har jo kommet spesielt i fokus i forbindelse med Facebooks introduksjon på børs, og dermed behov for å øke inntekter ved kommersielle muligheter som skreddersydde tjenester og annonser på basis av brukernes adferd. Dette er jo ikke uproblematisk sett i forhold til personvern og folks mer eller mindre bevisste aksept av at data blir lagret og eventuelt benyttet på et senere tidspunkt. Dette er blant annet satt på agendaen av Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

Så neste gang du synes det virker som et tilbud appellerer direkte til din individuelle smak, bør du da berømme tilbyderen for god og treffsikker markedsføring, eller bør du føle deg manipulert?

 

3 comments for “Faktabasert drama

Legg igjen en kommentar til Lasse Marøen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *